Ekstra
Planter og trær suger til seg CO2. Regnskogen kjennetegnes av ekstrem tetthet av trær og planter (vegetasjon) – noe som gjør regnskogen til verdens største CO2-lager.Når skog hogges eller brennes ned, slippes denne CO2en ut i lufta.
Til nå har vi kuttet ned mye av regnskogen. Regnskogsødeleggelse står for rundt ti prosent av verdens årlige CO2 utslipp.
Regnskogen spiller også en viktig rolle for å skape regn og levelig vær over nesten hele kloden. Forskningen viser at regnskogen fungerer som en pumpe som samler og sprer fuktig luft over hele kloden.
Ingen andre steder kommer i nærheten av å ha et like rikt dyre- og planteliv som regnskogen. Selv om regnskogen bare dekker 6 prosent av jordas overflate, er det her halvparten av alle verdens arter bor.
Å holde dette kompliserte systemet ved like er viktig: ikke bare fordi det er synd på arter som dør ut, men også fordi økosystemene i regnskogene er en bærebjelke for alt annet liv på jorda.
Artsmangfoldet i regnskogen jobber nemlig gratis for hele kloden.
260 millioner mennesker bor i verdens regnskoger og er avhengige av skogens ressurser i dagliglivet. Om lag 60 millioner av dem er urfolk.
Urfolk er også verdens beste beskyttere av regnskogen. Gang på gang viser det seg at der urfolkene får leve i fred, overlever regnskogen.
I urfolksområder klarer regnskogen seg ofte like godt som i rene naturvernområder vernet for all menneskelig aktivitet. Her har resten av verdens befolkning mye å lære.
Regnskogen ødelegges på grunn av stor etterspørsel etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, metaller, olje og gass. Bygging av veier og vannkraftverk er også en viktig årsak.
Matproduksjon bidrar til at regnskog kuttes da den fruktbare jorden gir gode avlinger, og det er billig å dyrke her.
Men en framtid uten regnskog truer matsikkerheten, da klimaendringer, flom, branner, tørke o.l. er konsekvenser om regnskogen forsvinner.
Hver dag året rundt ødelegges Amazonas-regnskog tilsvarende 86 400 fotballbaner.
Hvert sjette sekund forsvinner det regnskog som tilsvarer størrelsen på en fotballbane (Ca.7000 kvadratmeter). Hvor mange fotballbaner forsvinner det i løpet av:
a) Ett minutt? b) En time? c) Ett døgn?
Ekstraoppgave: Hvor mange fotballbaner med regnskog har vi igjen på jorden?
Hvor mye regnskog finnes det?
Originally, the tropical rainforest covered 9.7 percent of the Earth's land area. Today, we estimate that around 6.5 percent of the earth's surface is covered by rainforest. Two thirds of the world's rainforests have disappeared or been partially destroyed since the Second World War. Just over one-third of the forest is still intact, corresponding to an area the size of half of Europe. Between 2002 and 2019, rainforests equivalent to an area larger than France disappeared (FN.no)
Snakk sammen om plast i naturen. Hva tenker dere om det?
Trykk her å hør om antall plastposer vi i Norge kjøper hver i året!
Plast finnes overalt rundt oss, og er blitt et stort miljøproblem; en trussel mot alt liv i havet, og mot oss mennesker. Det er på høy tid at vi reduserer plastbruken vår.
FN forteller at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Forskning viser at dette vil tredobles innen 2040, om vi ikke tar umiddelbare grep.
Kaster du plast i naturen, brytes det ikke ned men blir til mindre og mindre plastbiter som fugler og fisker tror er mat. Hvert år dør store mengder dyr, fugler og fisker av plastsøppel.
Visste du at vi spiser 2000 små plastbiter hver uke? Hvert år havner omtrent en halv kilo plast i magen din.
I 1950 produserte verden rundt 2 millioner plast årlig.I dag produseres 430 millioner tonn plast hvert år. To-tredjedeler av plasten er engangsplast. Fortsetter vi sånn vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.
Trykk på kloden, og hør hva de fant i magen til en hval i 2017?
I magesekken ble det funnet over 30 plastposer, plastsekker og store plastflak.
Den enorme megden plast som ble funnet i hvalen, står i dag utstilt i tre krukker på museum i Bergen.
Tid: 6 min
Vi må ikke glemme at plast er et fantastisk materiale: Leger redder hundretusener av liv med utstyr som er laget av plast. Plast har gjort kloakksystemene og husene våre tette. Og plast gjør at maten får lengre holdbarhet. For å nevne NOE.
Vi kan altså ikke slutte med plast, MEN vi kan bli mye flinkere til å RESIRKULERE og kanskje vi må finne opp noen nye måter å løse behovet på i fremtiden.
Funfact: For hver kg plastemballasje som resirkuleres, sparer vi like mye energi som det trengs for å lade en mobil rundt 1300 ganger.
Les mer om sortering på www.sortere.no