Matsvinn

FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Dette er problematisk både fra et etisk og miljømessig perspektiv ettersom matproduksjon legger beslag på 37 % av verdens landarealer, 70 % av ferskvannet og står for 24 % av globale klimagassutslipp.

Hva er matsvinn?

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter slaktes eller høstes. Matsvinn omfatter med andre ord kun spiselige deler av mat som kastes, hvilket betyr at uspiselige deler som ben, kjerner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn. Matsvinn inkluderer også mat som utnyttes som dyrefôr.
Kilde: Østfoldforskning

Årsaker til matsvinn

Det finnes flere årsaker til at matsvinn oppstår. I produksjonsleddet kan årsaken være tidlig eller forsinket høsting grunnet værforhold, kvalitetsstandarder, produktkrav eller synlige skader grunnet skadedyr eller mutasjoner. I grossist- og distribusjonsleddet kan det være røff behandling under lasting og lossing, uventet avbrudd i kaldkjede,  overproduksjon eller kort holdbarhet som er årsaken. I matbutikker er det ofte kort holdbarhet, sesongmessige endringer og høytider (jul, påske, sommerferie, osv) og dårlig prognoser som forårsaker matsvinn. I tillegg til forbrukernes adferd i butikken hvis de, for eksempel, ombestemmer seg og legger melkekartonger i kjekshyllen på vei til kassen. Hos forbruker er blant annet dårlig planlegging, mangel på tid og kunnskap om holdbarhet og lagring av mat og bruk av matrester grunner til matsvinn.

Matsvinn og miljøet

Matsvinn er både et ressursproblem og et klima- og miljøproblem. Det krever land, vann, energi og arbeidskraft å produsere mat - ressurser som er bortkastet når maten ender i søpla. Det trengs, for eksempel, 15 000 liter vann for å produsere en kilo oksekjøtt, og det går med 175 liter vann til å produsere én kopp kaffe. Matverdikjeden medfører også store klimagassutslipp fra produksjon, transport og pakking av maten, til avfallshåndtering av emballasjen, både om det havner i rest- eller matavfall. Alt i alt står matsvinnet for hele 8 % av de globale klimagassutslippene.

FNs Bærekraftsmål

Matsvinn er adressert under Bærekraftmål 12.3, der målet er å halvere matsvinnet målt i kg per innbygger i dagligvarehandelen og hos forbrukerleddet innen 2030. FNs ferske klimarapport slår fast at reduksjon av matsvinn er blant de viktigste klimatiltakene. Les mer om hvordan Matsentralen bidrar til FNs Bærekraftsmål her.

Matsvinn i Norge

I Norge kastes det mer enn 390 000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer ca. 74 kg per innbygger. Husholdningsleddet står for over halvparten av dette matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (20 %), dagligvarehandelen (16 %), hotell, kantiner og KBS (estimert til 4 %) og grossistleddet (2 %). Primærnæring grønn sektor, sjømatindustri, restaurant og offentlig sektor er foreløpig ikke inkludert i kartleggingsresultatene.
Kilde: Matvett

Dette kaster vi

De største kategoriene av matsvinn er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester. Disse tre kategoriene utgjør så store volumer hos grossist, i butikk og hjemme i husholdningene at vi aldri når FNs mål uten å sette inn betydelige tiltak i årene som kommer. At det kastes mye frukt, grønnsaker og gryte- og tallerkenrester er ganske typisk for europeiske land, men sammenliknet med andre europeiske land kaster vi nordmenn spesielt mye brød.

Kilde: Østfoldforskning

Den norske modellen for reduksjon av matsvinn

Norge er et foregangsland når det kommer til kartlegging og forebygging av matsvinn. Den norske modellen basert på samarbeid og innovasjon for å redusere matsvinn inspirerer land over hele verden.

Kartlegging, samarbeid og ambisiøse mål

Kartlegging av matsvinn begynte allerede i 2009 med ForMat-prosjektet, initiert av bransjen selv og i samarbeid med myndighetene. Gjennom prosjektet som ble avsluttet i 2016 ble metodegrunnlaget for matsvinnarbeidet i Norge utviklet, som er med på å forme metodikken for EUs matsvinnarbeid. Prosjektet bidro også til flere tiltak for å redusere matsvinn, inkludert opprettelsen av Matvett (mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn) og Matsentralen (som verktøy for omfordeling av overskuddsmat). Matvett er prosjektleder for KuttMatsvinn2020 (et bransjeinitiativ i serveringsbransjen med felles mål om å kutte matsvinnet med 20 % i løpet av 2020) og har bidratt til å få på plass "Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn", signert av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner i 2017 med mål om 50 % matsvinnreduksjon i hele verdikjeden i Norge innen 2030. Så langt har 93 bedrifter fra hele verdikjeden tilsluttet seg målene i avtalen og forpliktet seg til å levere matsvinndata og jobbe med tiltak.

Innovasjon og engasjement

I tillegg til samarbeid er innovasjon en sterk del av den norske modellen for reduksjon av matsvinn. Keep-it, Too Good To Go, TotalCtrl og Holdbart er bare noen av mange innovative bedrifter som jobber med å redusere matsvinn i grossist- , butikk- , HoReCa- og forbrukerleddet. I Matbransjen har vi også sett innovasjon når det gjelder datomerking av varer og emballasje. På forbrukerleddet er initiativer som Fremtiden i våre hender sitt “Matvinn”prosjekt, Foodlist sitt “Felleskapet” og folkebevegelsen "Spis opp Maten" nøkler i å skape bevissthet rundt matsvinnproblematikken, og å inspirere til løsninger og engasjement.


Vår fremgangsmåte

Til tross for matbransjens innsats med å redusere matsvinn er det dessverre fortsatt mat som faller ut av matsystemet og ender som svinn. Gjennom samarbeid med matbransjen fungerer Matsentralen som et sikkerhetsnett som redder overskuddsmat, og som gjennom en alternativ omfordelingskanal, i samarbeid med ideelle organisasjoner, sørger for at maten blir spist. Ved å flytte mat fra der det er for mye til der det er for lite, bidrar Matsentralen til en bedre omfordeling og bruk av ressurser i matsystemet vårt. 

Siden signering av Bransjeavtalen, og takket være støtte fra myndigheter og matbransje, har Matsentralen gått fra 2 til 7 matsentraler lokalisert rundt i landet, og fra å omfordele 1000 til 3000 tonn mat i året. Forpliktelsene i Bransjeavtalen knyttet til donasjon av overskuddsmat, har vært viktig i utvidelsen og styrkingen av Matsentralen.