Matsentralene kan sikre beredskapen for alle.
Egenberedskapforutsetter penger og plass, noe mange mennesker i matkø ikke har. Matsentralen Norge ber om at de mest sårbare i samfunnet får en tydelig plass iberedskapsplanene.
Egenberedskapsukamarkeres i hele landet fra 26. oktober til 1. november. DSB anbefaler at alle husstander skal kunne klare seg selv i en uke med mat, vann og andre nødvendige varer. Det forutsetter at man har penger og plass til å bygge opp et lager.
– Rådene om egenberedskap er viktige, men de er ikke realistiske for alle. Hvis du ikke vet hvor ditt neste måltid kommer fra, er egenberedskap umulig, sier Sunniva Ørstavik, fungerende daglig leder i Matsentralen Norge.
I fjor delte matsentralene ut mat tilsvarende 12 millioner måltider gjennom nesten 600 ideelle organisasjoner over hele landet. Mange av dem som får mathjelp, har ingen buffer å gå på. Mange bor trangt, og mange mangler fast bopel.
Beredskap for de mest sårbare
Et samfunnsberedskap måles etter hvor godt det tar vare på de mest sårbare blant oss.Kommunenes langsiktige arbeid mot fattigdom og utenforskap er viktig, men dethjelper ikke i en akutt krise.
– Når en krise rammer, er det disse menneskene som rammes hardest. Beredskapsplanene må også ta høyde for dem som ikke kan forberede seg selv, sier Ørstavik.
Vil bidra i beredskapen
Matsentralene har lager, logistikk og et nettverk av ideelle organisasjoner som når de mest sårbare hver dag. Matsentralen ønsker å se på hvordan dette kan brukes i beredskapen, for eksempel gjennom lagre med basisvarer som roteres inn i den daglige mathjelpen før de går ut på dato.
– Vi er beredskapslageret til de som ikke har et eget. Vi ønsker en dialog med myndighetene om hvordan vi kan bidra til at de mest sårbare også blir ivaretatt i en krise, sier Ørstavik.
Matsentralenber politikerne om å sørge for at de mest sårbare får en tydelig plass i detoffentliges beredskapsplaner, og å se på hvordan matsentralene kan være en delav beredskapen.
📷 DBS