Brev til landbruks- og matministeren: Bærekraft må lønne seg!

På Helgemorgen på NRK i desember var utfordringer knyttet til skattelovgivningen og ny matsvinnlov.

I samme sending var landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen gjest, og vi har sendt et brev hvor vi ber ministeren besvare spørsmålet: Hvordan kan vi forvente at aktører i matvarebransjen skal velge bærekraftige løsninger, når disse i dag systematisk koster mer enn mindre bærekraftige alternativer?

Her er et utdrag av brevet til ministeren:

Dagens regelverk innebærer en tydelig markedssvikt i matdonasjonssystemet. Kort oppsummert er realiteten slik:

• Det er økonomisk mer lønnsomt å kaste spiselig mat enn å donere den.
• Donasjon av mat utløser skatteplikt på markedsverdi. Dette i motsetning til når man kaster mat og markedsverdien settes til 0, slik at det ikke utløses skatt.
• I tillegg får man skattefradrag når man kaster mat, men ikke ved donasjon.
• Destruksjon av mat gir i tillegg fradrag for kostnader til transport og behandling (for eksempel til biogass).
• Donasjon medfører ekstra kostnader til sortering, lagring, logistikk og administrasjon – uten økonomisk kompensasjon.
• Produsenter og grossister opplever at utydelige retningslinjer for verdisetting av overskuddsmat skaper skattemessig risiko og dermed ytterligere barrierer mot donasjon til for eksempel matsentralene.

‍

Dette er ikke et spørsmål om manglende vilje i næringslivet, men om økonomiske insentiver. Når regelverket belønner destruksjon og straffer donasjon, vil rasjonelle aktører velge det alternativet som gir lavest kostnad. At overskuddsmat likevel doneres i dag, skyldes i stor grad enkeltlederes og enkeltbedrifters idealisme – ikke et velfungerende system.

Denne markedssvikten er grundig dokumentert i en kronikk publisert i Finansavisen, basert på en omfattende studie gjennomført ved Handelshøyskolen BI, med intervjuer av aktører fra hele matvarekjeden og relevante myndigheter. Studien konkluderer tydelig med at dagens skatte- og avgiftsregime undergraver målet om økt matdonasjon.

I denne konteksten er Matsentralen Norge bekymret for at den foreslåtte matsvinnloven, slik den nå foreligger, i praksis kan innebære at bedrifter pålegges nye plikter uten at de økonomiske rammebetingelsene er tilpasset lovens formål. En lov som skal fremme bærekraft, kan ikke bygge på et system der bærekraftige valg gir økte kostnader.

Skal matsvinnloven fungere etter intensjonen, mener vi det er helt avgjørende at:

• Donasjon av mat er mer lønnsomt enn destruksjon.
• Skatteloven åpner for fradrag eller fritak ved donasjon av mat til godkjente veldedige formål.
• Det etableres tydelige, nasjonale retningslinjer for verdifastsettelse av donert mat.
• Regelverk på tvers av departementer samordnes slik at de samlet sett trekker i samme, ønskede retning.

‍

Bærekraftige valg må lønne seg – ikke koste. Først når dette prinsippet er lagt til grunn i regelverket, vil vi kunne realisere både reduksjon i matsvinn og økt sosial verdiskaping gjennom matdonasjon.

‍