Hva må til for at vi skal redde mer overskuddsmat?
En MBA-oppgave fra BI har sett på hva som må til for å effektivisere donasjoner til matsentralene og samtidig redusere matsvinn? Dette er del 1 av 2 artikler, og tar for seg regulatoriske rammebetingelser.
Hvert år kaster norsk matindustri, matbutikker og serveringssteder rundt 170 000 tonn spiselig mat. Matsentralene mottar tre prosent av dette svinnet. Hva skal til for at mer overskuddsmat doneres til matsentralene og kommer mennesker som trenger det til gode? En MBA-oppgave fra Handelshøyskolen BI peker på hvordan matsentralene kan bli enda mer effektive, og hva som må til fra myndigheter, næringsliv og teknologi for å få det til.
Overskuddsmat som destrueres ved å bli sendt til dyrefôr eller biogass gir skattefradrag. Mat som doneres til matsentralene behandles som en gave, og får dermed en skattepliktig “verdi”. Dermed blir det faktisk billigere for mange grossister å kaste spiselig mat enn å gi den bort.
Denne «bakvendte økonomien» står sentralt i en ny studie fra MBA-studenter ved Handelshøyskolen BI, der Matsentralen – Norges største aktør for omfordeling av overskuddsmat – er i fokus.
– Vi har som mål å halvere matsvinnet innen 2030, men hvis det er mer lønnsomt å kaste mat enn å donere den, vil vi aldri nå de målene, sier Heidi Stilling, én av fire studenter bak oppgaven.
I 2020 ble det fastslått at den norske matsektoren kaster rundt 170 000 tonn mat årlig. Nettverket av matsentraler, som siden 2013 har tatt i mot overskuddsmat til omfordeling via sine åtte matsentraler, redder i dag kun tre prosent av dette. Resten ender i beste fall som dyrefôr eller biogass, men mye går også i søpla.
Ifølge studien er den viktigste barrieren skatte- og avgiftssystemet, som ser på donert mat som en «gave» med en vanskelig fastsatt markedsverdi.
Sender du esker med epler til biogass eller dyrefôr, kan du føre tap og kostnader til fradrag. Donerer du den samme maten til Matsentralen, får du ikke det samme skattefradraget. Donasjon er mer komplisert og potensielt dyrere for leverandøren.
– Disse reglene motvirker nettopp det vi ønsker: Å gjøre det attraktivt å gi bort spiselig mat til folk som trenger det, forklarer Heidi.
I masteroppgaven fremgår det at «food destruction» (å kaste eller sende mat til dyrefôr/biogass) ofte gir større skattefradrag enn donasjon. Flere land har allerede reformert lovverket: Frankrike har lovpålagte donasjonsavtaler for store matbutikker, og Litauen gir skattefritak for all donert mat. Dermed er det blitt dyrere å kaste mat enn å donere.
– I Norge er ordningen omvendt, sier Heidi. – Bedrifter som vil donere mat, er redde for å ta feil i skattemeldingen eller usikre på verdisettingen. Da velger mange heller å destruere maten, selv om den er fullt spiselig.
Rapporten anbefaler kort og godt å endre skattesystemet, slik at donert mat ikke regnes som en skattepliktig «gave» og at donasjonskostnader kan fradragsføres. Heidi forklarer:
– Et enkelt grep er å si at verdien av donert mat settes til null, slik at bedriften slipper tvil om skattemessig uttaksverdi.
Rapporten peker også på andre barrierer som også hindrer donasjon av overskuddsmat, som logistikk, uforutsigbare leveranser og lang avstand til enkelte matsentraler gjør det krevende å hente inn mindre partier med mat – spesielt fra butikker ute i distriktene.
Les mer om markedssvikten her.