Vårt høringsinnspill for å gi mat, mennesker og miljø en ny sjanse.
En ny sjanse for mat, mennesker og miljø
Matsentralene sørger for trygg, effektiv og rettferdig omfordeling av overskuddsmat til mennesker som trenger mathjelp, og bidrar dermed til å bekjempe to store samfunnsutfordringer - fattigdom og klimaendringer. I fjor reddet matsentralene 6000 tonn spiselig mat som ellers ville blitt kastet. Det tilsvarer 12 millioner måltider. På den måten gir matentralene i Norge mat, mennesker og miljø en ny sjanse.
Flere mennesker sliter
Stadig flere mennesker har behov for mathjelp i Norge. Tallene fra Fattigdomsbarometeret er klare: Nesten 1 av 10 av oss sliter med å få endene til å møtes i 2025. 10 % av barn i Norge vokser opp i fattigdom. Det betyr at i hver skoleklasse er det minst to barn som lever i fattigdom. Våre tall viser at blant de som mottar mathjelp, øker gruppen barnefamilier mest.
Matsentralene samarbeider med 550 ideelle organisasjoner, som gir mathjelp til de som sliter mest. Et stort flertall av våre samarbeidspartnere tilbyr mer enn matutdeling, og forteller at maten og matfellesskapet ofte er inngangsbilletten til mer og varig hjelp i en vanskelig livssituasjon. Mat fra matsentralene er mer enn et måltid. Det kan være veien ut av fattigdom.
Kampen mot matsvinnet er kampen for klima og miljø
Matsvinnet utgjør en stor trussel mot klima og miljø. I Norge kaster vi 450 000 tonn mat hvert år . Det tilsvarer lastebiler fulle av mat som står i kø fra Oslo til Bergen. Av dette er 173 000 tonn mat fra bransjen, som matsentralene potensielt kan redde og omfordele til de som trenger det mest. De 6000 tonnene vi redder i dag utgjør bare 3 %, så potensialet er enormt.
Matsentralen sitter på løsningen
Det er i dag åtte matsentraler i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, samt paraplyen Matsentralen Norge. Kostnadene knyttet til husleie og strøm ved hver matsentral, samt transportkostnader for frakt av overskuddsmat, er betydelige. Driften belager seg på et stort antall frivillige, og til sammen er det kun 32 ansatte fordelt på de ni enhetene i nettverket. I tillegg er vi en arbeidsplass som jobber for inkludering og bidrar til at mennesker som står utenfor arbeidslivet, får en ny sjanse.
Vår forretningsmodell er enkel: Vi sørger for at overskuddsmaten fra bransjen omfordeles trygt, effektivt og rettferdig til organisasjonene som møter mennesker som trenger mat. Det krever et godt system for logistikk, samhandling med partene, sørge for mattrygghet og sikre at maten kommer dit den trengs mest. De senere årene har vi videreutviklet vår verdikjede, og har i dag et velfungerende system for omfordeling.
Vi har også utviklet nye metoder for å kunne få tak i mat vi ikke tidligere kunne redde. Gjennom Matsentralen Måltid, som samarbeider med produksjonskjøkkenet til Kirkens Bymisjon, lager vi ferdigretter av bl.a storhusholdningsprodukter. Mange av de som mottar mathjelp har ikke ressurser eller mulighet til å lage maten selv. Ferdigmåltidene kommer til de mest sårbare blant oss og utgjør et viktig og avgjørende supplement blant våre tjenester. Men vi klarer langt fra å dekke behovet med dagens situasjon.
Vi har også jobbet for å øke andelen av frukt og grønt, sunn og næringsrik mat skal være stikkordet for mathjelpen fra matsentralene. Gjennom satsingen på Matsentralen Primær kan vi flere steder i landet ta imot og gi nytt liv til ukurante grønnsaker. Her er potensialet enormt, og effektene store hvis vi får støtte til videreutvikling.
Matredderskolen er vår store satsing mot barn og unge. Halvparten av matsvinnet i Norge skjer i forbrukerleddet, og det er gjennom barna vi har sjansen til å skape en fremtid som virkelig reduserer matsvinnet, og hvor matsvinn blir til måltider. Vi er i ferd med å bygge opp en nasjonal Matredderskole der barn lærer om bærekraften i å redusere matsvinnet og å lage mat av overskuddsmaten fra matsentralene. Matredderskolen er en suksess, men vi når fortsatt bare en brøkdel av behovet og potensialet er stort for å nå ut til alle skoler i Norge.
Matsentralene har en nøkkelrolle i det store matsvinnløftet
Vi får ikke til et krafttak mot matsvinn uten en kraftfull politikk. Matsentralene i Norge har hatt en rivende utvikling de siste ti årene. Vi har i alt omfordelt omkring 35.000 tonn - eller 70 millioner måltider. Sammen med matbransjen og ideell sektor har vi vært viktige bidragsytere i arbeidet for å redusere matsvinn og gi både mat, mennesker og miljø en ny sjanse. De siste årene har vi sett et økende behov for en tydeligere matsvinnpolitikk som gir bransjen de nødvendige verktøyene til å velge donasjon av spiselig overskuddsmat. Vi er glade for den nylig vedtatte Matsvinnloven, og ser frem til at flere av tiltakene fra Matsvinnutvalget blir realisert.
Vi er glade for å kunne være en god samarbeidspartner for alle aktører i realiseringen av en forsterket matsvinnpolitikk, noe som også bekreftes av den nøkkelrollen matsentralene gis i Stortingets nylig vedtatte Matsvinnlov. Behovet for våre tjenester vil øke betydelig når kravet til donasjon lovfestes. Samtidig er det fortsatt et økende behov for mathjelp. Støtten til matsentralene fra Landbruks- og matdepartementet er en forutsetning for at vi kan løse vårt samfunnsoppdrag.
Vi har stor tro på den nye og forsterkede politikken, og Matsentralen både kan og vil ta denne viktige nøkkelrollen. Det er nødvendig både for for å realisere loven og en forsterket matsvinnpolitikk, samt for å tilrettelegge for omfordeling til de mest sårbare menneskene i samfunnet. En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er å ruste opp matsentralene med bemanning, økt satsing på transport samt utvikling av digitale løsninger som sikrer trygg, effektiv og rettferdig omfordeling av overskuddsmat. Bare slik kan matsentralene bidra til det store løftet for å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.
Økt støtte nødvendig for å realisere matsvinnpolitikken
Støtten fra departementet på 25 millioner har stått stille de siste årene, uten justeringer for pris- og lønnsvekst. Hvis myndighetene mener alvor og faktisk ønsker å realisere den vedtatte matsvinnloven, må støtten til matsentralene økes. Vi har argumentert for at en økning til 34 millioner vil sette oss i stand til å møte endringene og ivareta den viktige rollen med omfordeling av mer overskuddsmat.
Ved å investere i matsentralene skal vi øke fra 6 000 til 12 000 tonn omfordelt mat i tiden fremover, og vi vil kunne hjelpe dobbelt så mange mennesker. Uten en økning til matsentralenes arbeid, vil det være vanskelig å realisere ambisjonen om å halvere matsvinnet i Norge.
Budskapet vårt er klart: Vi trenger mer penger for å
1) Redde mer av den store mengden spiselig mat som ellers ville blitt kastet
2) Hjelpe flere mennesker som trenger mathjelp
3) Bidra med nødvendig kunnskap, veiledning og effektive tiltak for å få til det store matsvinnløftet
Vi håper næringskomiteen deler våre ambisjoner, og ser hvor mye verdi som skapes av lite – både for mat, mennesker og miljø